20. september 2017
Vannmålinger gjennomført i Lofoten og Sunnhordland
Ved hjelp av vannmålingene er det mulig å modellere graden av forsuring de to fjordene og hvordan denne vil utvikle seg fremover.
- Alt i dag kan plankton i Hardangerfjorden merke at vannet er blitt surere, sier professor Richard Bellerby ved NIVA i Bergen. I september la forskerne i Acid Coast fram resultater fra vannmålinger på et folkemøte i Rosendal.
Tar vannprøver gjennom hele året
Forskerne har siden 2016 målt CO2- og pH-nivået i Kvinnheradsfjorden, den ytre delen av Hardangerfjorden, i tillegg til i Buksnesfjorden i Lofoten.
Vannprøvene NIVA har hentet og analysert i Buksnesfjorden og Kvinnheradsfjorden, er hentet fra ulike punkter i fjordsystemet, men også både på dypt vann og i overflaten. I tillegg til NIVAs målinger, vil det bli hentet vannprøver i begge fjordene gjennom et helt år for å få fram variasjonen i pH gjennom årstidene.
Allerede lave pH-nivåer
De foreløpige funnene i Buksnesfjorden og Kvinnheradsfjorden er som forventet: pH-nivået er noen steder såpass lavt at små organismer vil oppleve økt stress.
I tillegg til å se på nå-situasjonen, har NIVA brukt resultatene til å si noe om utviklingen framover. Til dette bruker de etablerte modelleringsverktøyer.
På vei mot alarmerende pH-nivåer
- Vi har modeller som kan vise dei framtidige nivåene av havforsuring i fjordene vi studerer, sier Bellerby, og forklarer at man vet med nokså stor sikkerhet hvordan utviklingen blir i tiårene framover, uansett hvor mye man lykkes med å redusere klimagassutslippene.
De minste vil slite først
Forsuringen går nå 10 ganger raskere enn den har gjort de siste 55 millioner årene. Om bare få år kan dypvannskoraller få vanskeligheter med å vokse. Dyreplankton som danner skall kan også få problemer. Dersom vilkåene for de minste skapningene i vannet endes, vil det fort merkes høyere opp i næringskjeden.
Ser vi 50 år fram i tid, viser modellene at pH-nivået på målepunktene i Buksnesfjorden trolig vil være alarmerende for de minste organismene i kystfarvannene våre. Samtidig finnes det arter som vil profitere på endringen i havkjemi, som tare.
Krevede å forvalte
For de som skal forvalte kysten vår, er det en utfordring å finne ut hvordan en kan gå fram for å håndtere havforsuringen. I tillegg til kommunene tar en rekke offentlige instanser del i forvaltningen av kysten, og det er ikke lett å peke på hvem som burde gjøre hva.
– Vi ser at arbeidet med å lage regionale vannforvaltningsplaner etter vannforskriften kan være én modell for å sikre at slike hensyn tas, sier Halvor Dannevig.