Tilpasning som løsning

Om forskningsprosjektet AcidCoast

Forskningen i regi av AcidCoast handler om hvordan vi kan tilpasse oss til problemet med havforsuring.

I dag har vi ingen løsning på at havene blir surere. Til og med de mest optimistiske utslippsscenariene vil lede til vesentlig havforsuring, og selv om vi skulle lykkes med å kutte klimautslippene, vil det gå lang tid før prosessen stopper. Ulike former for tilpasning til problemet er derfor den eneste løsningen vi kjenner i dag.

I AcidCoast legger vi vekt på hvordan de mange aktørene som forvalter kystsonen (kommunen, fylkeskommunen, Fylkesmannen og Fiskeridirektoratet) kan bruke den eksisterende kunnskapen om havforsuring og bidra til at næringer og lokalsamfunn greier å tilpasse seg de kommende endringene. Forskningen i AcidCoast skal altså munne ut i forslag til hvordan kystareal kan forvaltes slik at havforsuringen gjør minst mulig skade.

Prosjektfakta

Treårig forskningsprosjekt ledet av Vestlandsforsking
Andre deltakere er Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Nordlandsforskning, Nord Universitet (NU), Scottish Association for Marine Science (SAMS) og Norsk Kystklimasenter i Lofoten
Budsjett: 7,8 mill. kroner
Finansiering: Norges forskningsråd

Hvordan tilpasser vi oss havforsuring?

Havforsuring er et problem vi kommer til å høre mye om i årene framover. Aktørene som forvalter kystsonen vår må alt nå forberede seg på å håndtere den nye situasjonen. Dette er tema for forskningsprosjektet AcidCoast, som ledes av Vestlandsforsking.

Menneskeskapte utslipp gjør at det nå er mer CO2 i atmosfæren enn på 800.000 år. Klimaendringene er et resultat av disse utslippene, men det som er mindre kjent, er at livsvilkårene i havet også er i ferd med å endres dramatisk på grunn av økt tilførsel av CO2.

Hva er havforsuring?

Fordi det hersker en likevekt mellom gasser i lufta og i vannet, tar sjøvannet opp mer CO2 etter hvert som atmosfæren får tilført mer av denne gassen. Sagt på en enkel måte, er den kjemiske forklaringen på selve forsuringen at når vann reagerer med CO2, blir det dannet karbonsyre, som fører til frigjøring av hydrogen-ioner. Resultatet er lavere pH, som kan være en trussel mot kalkdannende organismer.

Kan påvirke kystsamfunn

Hvordan forsuringen vil slå ut i ulike områder, er et tema det forskes på nå. Foreløpig ser vi bare konturene av hvordan økosystemene vil bli påvirket og hva det kan få å si for kystnæringer og lokalsamfunn langs kysten av Norge.

Les mer om havforsuring på miljøstatus.no.

Hvorfor bry seg om havforsuring?

Ikke på 25 millioner år har vannet i verdenshavene vært så surt som det ligger an til å bli innen 2050. Endringene som alt er i gang, utgjør en stor påkjenning for livet i havet.

Det er ikke forsket nok på hvordan fisk og andre organismer i havet takler forsuring, men studier viser blant annet at torskeyngel kan få alvorlige skader. Skjell og koraller vil kunne tilpasse seg inntil et visst nivå, men vil trenge mer næring jo surere vannet blir.

Problemet er at komplekse økosystemer lett kommer ut av balanse når de aller minste organismene får problemer. Ubalansen kan blant annet føre til flere tilfeller av algeoppblomstring og manet-invasjon.

Surere havvann vil etter hvert hindre organismer å bygge kalkstrukturene de trenger for å leve. Blir forholdene ille nok, kan havvannet dessuten tære direkte på kalk. For livet i havet er lav pH også en generell stressfaktor som gjør at fisk og smådyr lettere blir syke eller dør.

Vi vet at havvannet har holdt seg innenfor en viss surhet i titalls millioner år. Det som holder på å skje nå, utgjør altså en historisk sett svært rask endring av livsvilkårene i havet. Tempoet gjør også at flere arter og økosystemer kan få problemer med å tilpasse seg.

Lofoten: Buksnesfjorden

Buksnesfjorden i Lofoten er ett av to caseområder der AcidCoast tar vannprøver for å beregne fremtidig havforsuring, samt se på hvordan marine økosystem kan bli påvirket. Kunnskapen skal utformes slik at den er relevant for aktørene som forvalter kystområdene.

Buksnesfjorden er en arm av Vestfjorden. Fjorden er grunn og omgitt av jordbruksland og en rekke tettsteder. Området har også næringsmiddelindustri med utslipp av næringssalter og oppdrettsanlegg.

I et fjordsystem av denne typen vil en rekke faktorer kunne påvirke vannkvaliteten, inkludert salinitet og pH, og Buksnesfjorden er kategorisert som et mulig risikoområde i henhold til vannforskriften.

AcidCoast gjennomførte i juni 2017 10 målinger ulike steder i området. Jevnlige målinger må til for å skape et fullgodt bilde av forsuringssituasjonen i fjorden, og derfor bør resultatene bare anses som en tidlig pekepinn.

Vannprøvene viser at pH-en i overflaten ligger rundt 8,1, mens bunnvannet ligger noe lavere. Foreløpige beregninger tyder på at vannet ved 55 meters dyp ute i fjorden allerede om få år kan bli surere enn pH 7,8, som er nivået der organismer begynner å oppleve stress. På overflaten vil man ikke komme så lavt innen 2067, som er så langt frem i tid modellene gjelder.

Nordlandsforskning har ansvaret for dette caseområdet i prosjektet.

Sunnhordland: Kvinnheradsfjorden

AcidCoasts andre caseområde er Kvinnheradsfjorden i Sunnhordland. Fjordområdet ligger i den ytterste delen av Hardangerfjorden, Norges nest største fjordsystem.

Kvinnheradsfjorden er 21 km lang fra Husnes til Varaldsøy. Fjordområdet har høy tetthet av oppdrettsanlegg i tillegg til en del kommersielt fiske. Vannkvaliteten er klassifisert som «moderat» på grunn av kontakten med den sterkt forurensede Sørfjorden.

Det finnes ulike syn på hvordan fjordsystemet bør forvaltes. Oppdrettsnæringen opplever mangelen på ekspansjonsområder som en begrensning for sin virksomhet, mens villaks-interessene peker på lakselus og rømming som en trussel. Hordaland fylkeskommune har utviklet en forvaltningsplan for området. Utformingen av denne er også omstridt.

AcidCoast har tatt vannprøver flere steder i Kvinnheradsfjorden. Prøvene viser at forsuringen av fjordsystemet er i gang, og allerede har nådd et nivå som bidrar til økt stress hos visse organismer. Dette vil forsterke eksisterende påkjenninger knyttet til forurensning.

Vestlandsforsking har ansvaret for å følge opp dette caseområdet i prosjektet.

Kontakt oss

Vil du vite mer om forskningen vår? Ta gjerne kontakt med prosjektleder Halvor Dannevig ved Vestlandsforsking.

hda@vestforsk.no